Arbeidsoppgåver:
• Kartlegging og behandling/ opplæring av vaksne pasientar med behov for logopediske tenester etter sjukdom og/ eller skade
• Vidaremelding til heimkommunen om behov for logopedisk hjelp etter utskriving
• Bidra i det tverrfaglege samarbeidet
• Informasjon og rettleiing til pårørande
• Internundervisning om afasi og andre kognitive kommunikasjonsvanskar, stemmevanskar og svelgevanskar
• Overføring av kompetanse til 1.linjetenesta
• Undervisning og praksisrettleiing for logopedstudentar
Arbeidet rettar seg mot pasientar med følgjande funksjonsvanskar:
• Afasi – språkforstyrring etter hjerneslag, hovudskadar, hjernesvulstar o.a., oftast i venstre hjernehalvdel. Personar som er ramma av afasi har i større eller mindre grad vanskar med å snakke, forstå det andre seier, og vanskar med å lese og skrive.
• Dysartri – talevanskar pga lamma muskulatur, eller svikt i koordinering av muskulatur.
Årsaker kan vere hjerneslag, hovudskadar og ulike nevrologiske lidingar. Dei mest vanlege i den sistnemnte kategorien er: Multippel sklerose (MS), Parkinsons sjukdom, Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og Cerebral parese (CP).
• Pragmatiske kommunikasjonsvanskar – forstyrring av funksjonell kommunikasjonsevne, oftast etter hjerneslag, hovudskadar eller svulstar i høyre hjernehalvdel. Talen kan vere flat og tonlaus, utan mimikk og kroppsspråk. Det kan og vere vanskar med å tolke dei same signal hos andre, og å oppfatte biletleg tale og ironi.
• Dysfagi – svelgevanskar pga lammelsar eller nedsett kjensle i munn og svelg. Ofte har desse pasientane også dysartri.
• Dysfoni – stemmevanskar. Årsakene til stemmevanskar kan vere skader i nervebanar til aktuell muskulatur, sår eller knutar på sjølve stemmebanda, feil bruk eller slitasje.
Publisert
22.02.2010 13:14 |
Endret